Rett skal være rett

Det er spennende å følge med på hvordan Basketskolen markedsfører seg og Pauli ord velger å skrive om og markedsføre skolen. Spesielt nå som Basketskolen har fått «konkurranse» både fra Elite Basketball Camp samt en rekke mindre basketskoler som konkurrerer om ungdommenes gunst og lommebok. Nå er dette med konkurranse kanskje litt misvisende siden mange av campene er strukturelt forskjellige og ligger på ulike tider og steder (det er for eksempel 487 km mellom Haukelandshallen i Bergen og Slagenhallen i Tønsberg).

For ordens skyld, la meg først bekjenne noe av min egen rolle oppe i dette: Jeg har deltatt som spiller og trener på Basketskolen. Og jeg er godt fornøyd med begge deler. Jeg har også hatt landslagssamling på Basketskolen og det fungerte utmerket. Jeg har ingen negative opplevelser med Basketskolen og mener at dette er en viktig institusjon for norsk basketball. Jeg er nå medlem i komiteen som arrangerer Elite Basketball Camp i Bergen.

Noen tanker om posisjon og arenaer

La meg også få lufte noen tanker om hvordan Basketskolen, og fremfor alt Pauliord velger å kommunisere tiltaket og markedsføre seg. Vi har hørt gjentatte ganger fra Basketskolen at man er den viktigste arenaen i norsk basketball, med hentydning til at det også er det eldste arrangementet.

Det er faktisk Hansacup som er eldst. Hansacup ble arrangert for første gang for 41 år siden og arrangeres for 40. gang i år.

Basketskolen er heller IKKE den viktigste arenaen i norsk basketball. Foruten NBBFs egne regionsserier er det Hansacup som er størst og viktigst. At norges viktigste blogger og mangeårig landslagstrener hevder at basketskolen er viktigst gir dessverre inntrykk av en relativt begrenset forståelse av totalbildet i norsk basketball. Basketskolen tiltrekker seg i utgangspunktet rundt 200 – 350 deltagere. Hansacup tiltrekker seg fra 1500 til 3000 spillere hvert år. Vi snakker om 1 til 10-forhold.

Sitat fra Pauli ord:

«Basketskolen er klassikeren over alle.  I snart 35 år har spillere og trenere satt hverandre stevne på det blide Sørlandet.  Vennskap knyttes, relasjoner bygges, skills læres og inspirasjonen er uvurderlig.»

«Men viktigst av alle arrangementer, tradisjoner og institusjoner er Basketskolen. Ingen over, ingen ved siden.»

Norsk basketball har et sted mellom 6 og 10 tusen utøvere, alt etter hvem man regner inn som aktive medlemmer. At en camp som maksimalt fenger 350 utøvere er «den viktigste institusjonen i norsk basketball» er ikke korrekt, men derimot direkte misvisende i forhold til hva som tilbys i norsk basketball.

Basketskolen tiltrekker seg utøvere i hovedsak fra Asker og Bærum. Det er både mange og gode spillere fra andre områder som IKKE deltar på campen. I all den tid Basketskolen var alene på markedet er det åpenbart lett å dominere markedet. Når det samtidig ble arrangert landslagsleire i samarbeid med skolen er det klart at svært mange gode utøvere var på campen.

Så til posisjonen om helter og forbilder.

Jeg har alltid ment at basketskolens profil om å benytte norske trenere har vært en god profil. Men jeg har savnet et fokus hvor denne profilen også er utviklende for trenermiljøet i hele idretten. Dette er naturligvis basketskolens vurderinger og de fortjener respekt for å velge sin egen linje, med forankring i det norske. Det viktig å presisere at det ikke er basketskolens ansvar å utvikle norsk basketball, leiren skal skape et godt tilbud til de betalende deltagerne sine. De selger et produkt på lik linje med alle andre aktører som opererer i norsk basketball.

En interessant saksopplysning er at Basketskolen tidligere har markedsført hardt at Michael Jordan var invitert til Basketskolen. Han takket høflig nei til invitasjonen den gangen.

At en konkurrerende camp faktisk klarer å få Greg Overton, Sean Rooks og Kenny Andersson til Bergen for å stå på gulvet og coache aktivt i fire dager, er faktisk meget unikt. Om Basketskolen hadde til hensikt å få bygge en NBA-relasjon med invitasjonen av Jordan, eller om dette bare var for å skape blest om Basketskolen, vet jeg ikke, men jeg vil anta at formålet faktisk var å hente ham til Norge. NBA er verdens beste basketballliga, den mest markedsførte, der TV2 viser kamper fra etc. Ligaen er åpenbart av verdi også for norske spillere.

Kenny er ikke Jordan (det er det ingen som er), men han var en franchisespiller i sin tid. Bergen har i løpet av to år nå fått besøk av spillere med aktive og lange karrierer i NBA. Disse er aktive coacher i USA, de har både reell NBA-spiller og coacheerfaring og de har D-league coache-erfaring. I år har allerede den aktive Strength and Conditioning treneren til LA Lakers bekreftet at han kommer!

Disse trenerne står på gulvet og coacher hele dagen i fire dager. De forteller historier, de sosialiserer med spillerne, de gir dem et perspektiv over hva som skal til. Amerikanerne ser norske spillere. Hva betyr det for en ung norsk spiller å bli sett av, og bli kjent med, en spiller som har dekket opp Shaquille på trening, som har prøvd å stoppe Hakeem i dagene etter Ramadan og Eid (når han endelig kunne spise igjen). Å høre spillere med over 10 års erfaring i verdens hardeste liga fortelle om alle timene med terping. At en spiller med en NBA-karriere med highlights på Youtube faktisk kan navnet hans. Og når han forteller historien om Hakeem og fasten, så forteller han det direkte til ungdommen. Jeg tror det betyr noe. Ja, faktisk ganske mye!

Jeg drister meg til å spørre; dersom Kenny Andersson hadde gitt en firedagers camp i Oslo, ville dette blitt viet en annen oppmerksomhet?

Sannferdig markedsføring?

Vi kunne nylig lese følgende retoriske spørsmål i markedsføringen av Basketskolen:

Kan du navnet på en god norsk basketballspiller?  Gutt eller jente; ung eller gammel?  Felles for omtrent alle er at de har vært med på basketskolen.no, en eller flere ganger.  I Grimstad i 1980, på Tjøme, Risør, Kragerø, Nøtterøy eller som nå – i Tønsberg.

Ja, jeg kan faktisk navnet på en del norske spillere, mange har vært på Basketskolen og mange har ikke. Noen har vært der som landslagsspillere på samling og ikke som deltagere på skolen. Det er en viktig forskjell. Noen raske eksempler på guttespillere som IKKE har deltatt på Basketskolen (arrester meg gjerne dersom jeg har feil, jeg har ikke fått bekreftet alle navnene siden dette er fra “top of my head”):

• Ahmed Diamonde
• Orji Okoroafor
• Mikkel Kolstad
• Magne Fivelstad
• Nic Kervens
• Karamo Jawara
• Arne Ingebrigtsen
• Ahmed Haddad
• Mustafa Mahnin
• Frank Nyborg
• Ronny Karlsen
• Frode Loftesnes
• Roy Midtun
• Svein Helge Dyrkolbotn
• Ali Ouakkaha
• … og ganske så mange flere

Vi leser videre fra markedsføringsteksten:

Basketskolen.no er så nær pensum du kan komme i norsk basketball, og når dagens elitespillere herjer i BLNO og Kvinneligaen skal du vite at de lærte sine skills aller først på basketskolen.no. Og de lærte det av de beste trenerne som er å oppdrive i Norge.

Dette er heller ikke korrekt. Basketskolen er ikke rettet mot dedikerte prinsipper som DDA, Drvaric motion, Sideline D etc..   Basketskolen har et rettet pensum mot det skolen selv opplever som fundamentale basketferdigheter, det skal de også ha og her er Basketskolen meget gode. Dette er viktige elementer i utviklingen til alle unge spillere, ingen tvil om det. Men det er ikke det samme som blir markedsført, med mindre pensum i NBBF defineres av basketskolen.

Basketskolen er en «sommerleir» for basketballungdom på starten av sommerferien. Det er en meget viktig arena og et godt tilbud. Basketskolen er en institusjon og et viktig sosialt samlingspunkt spesielt for spillere fra Oslo, Asker og Bærum med noen innslag fra andre nedslagsfelt.

At utøverne herjer i BLNO og KL på bakgrunn av det de lærte «aller først» på Basketskolen er sjarmerende lesning – all den tid at alle egentlig forstår at det er en markedsføringsuttalelse. Men dette er tross alt aktører som har levd i og med norsk basketball i lang tid og som er sentrale aktører i norsk basketball. I dette lyset blir uttalelsen faktisk respektløs ovenfor alle klubbtrenere, alle egentreningstimer, basketlinjer, skillstreninger for regionene, regionslag etc. Det er IKKE Basketskolen som har lært utøverne de ferdighetene de trenger for å herje i BLNO og KL. Det er det klubbtrenerne, regions- og landslagstrenerne, basketgymnasene og ikke minst utøverne selv som har gjort. Basketskolen har vært et motiverende supplement til dette, på samme måte som andre basketballcamper.

Basketskolen er et sosialt og sportslig tilbud som gir motivasjon, vennskap på tvers av klubber og ikke minst et «avbrekk» fra den vanlige treningshverdagen. Kombinert med bading, disko, underholdning osv. så er dette blitt en viktig institusjon i basket-Norge. Basketskolen bør for all del bestå.

Utfordringen vi spiller inn videre til basketskolen og Pauli ord er:

1. Vær sannferdig i påstandene deres, vi vil alle beholde Basketskolen.
2. Respekter de andre aktørene i markedet og la oss bygge opp norsk basket sammen.
3. Definer tilbudet deres (korrekt) slik at alle kan forholde seg til dette.
4. Kommuniser og markedsfør skolen inkluderende.

Dette var mine råd.

Som referanse gjengis fra markedsføringsloven, jeg mener ikke dette er brutt, men det kan være greit å ha i tankene:

«§ 8. Villedende utelatelser

En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. Ved vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen måte.

Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.»