Se til håndballen?

I Norge har håndballsporten lykkes, sies det. Basketsporten ligger derimot langt nede, både når det gjelder rekruttering og medieoppmerksomhet. Det kan derfor være nærliggende å tenke at basketsporten har mye å lære av håndball – i måten man organiserer seg på, og jobber på. Men et slikt resonnement er FEIL! Basket har LITE å lære av håndballsporten. Rett og slett fordi vi ikke kan sammenligne disse to. La meg forklare litt nærmere:

Historisk har nok håndballsporten og basketsporten vært framstilt som hovedkonkurrenter av hverandre – blant innendørsidrettene. Dette er nok riktig. Men det er viktig å se litt nærmere på hvilke særegenheter disse to idrettene faktisk har. Vi ligner egentlig ikke stort på håndball, og våre to produkter er svært forskjellige. Det å «se til håndball» for implementering i norsk idrett blir derfor et feilspor og en kamp vi aldri kan vinne. Basketball er noe helt unikt og en idrett som skiller seg kraftig fra de to dominerende lagidrettene i Norge; håndball og fotball. For å skape og utvikle et godt produkt er det viktig å ha kunnskap om strukturen og prinsippene som ligger til grunn. I dette tilfellet er det svært ulike faktorer for basketball og henholdvis fotball og håndball. La oss se litt nærmere på de prinsipielle forskjellene og likhetene:

Basketball

Basketball ble oppfunnet i 1891 av en idrettsprofessor. Det er et aktivt løpende spill mot to kurver. Baseline til baseline. Det er en vitenskapelig idrett. Mål scores ved presisjon alene. Reglene kommer fra én kilde, og samme standard for utfoldelse av idretten gjelder på alle nivåer. Det er flere ulike «skoler eller standarder» i basketballens historie, men alle er basert på de samme grunntankene:

• Mål scores ved presisjon alene
• Alle spillere er med i alle faser, ingen målvakt.
• Effektiv spilletid,
• Tidsavklarte spillfaser.
• Kampskjema som noterer alle avgjørende hendelser i spillet.
• En spiller kan utvises ved fem feil, men spilleren kan erstattes og spillet går videre med like mange på banen.

For å se mer om prinsippene i idretten se: https://www.geddibang.no/category/bakgrunn-og-historie/

Håndball

Ingen vet når håndball ble oppfunnet. Idretten var opprinnelig en utendørsidrett som etter hvert ble flyttet inn og det utviklet seg noen sentrale elementer og regler. Ifølge Norges Håndballforbund er de første reglene for innendørshåndball skrevet i 1906 i Danmark. Samtidig eksisterte en alternativ spillform i Tyskland der en spilte håndball utendørs på en bane som var 80 x 40 meter, og da med elleve personer per lag. Vi ser her samme trekk som i fotball med alternative regler og spillform.

Håndballen har derfor et kulturelt fundament:

• Mål scores ved kraft og presisjon.
• Utespillerne kan være med i alle faser, men med mulighet for løpende bytte (angrep-forsvarsbytte) slik at spillere er dedikerte kun en fase av spillet.
• Målvakt
• Ineffektiv spilletid, stopp i tiden avgjøres av dommer
• Tidsavklarte faser (eks passivt) basert på subjektiv vurdering
• Dommerkort som noterer mål og utvisninger
• Spillere kan utvises (i begrenset tid, eks 2 min), spillet går videre med en spiller mindre på banen i perioden.

Fotball

Ingen vet når fotball ble oppfunnet. Det man vet er at ved første forslag til standard regler for sporten ble laget i 1848. Da ble det umiddelbart laget alternative regler. Det betyr i praksis at kulturen i idretten var befestet og det var motstand mot nye regler fra første standardregel. Dette preger idretten fremdeles og dette forklarer i stor grad idrettens skepsis mot flere dommere, videodømming, tidsaspektet, evne til å ta bort «filming». (Det står nok ikke på viljen, men snarere hvordan). Innen fotballsporten har man i «alle tider» kranglet om hvordan regelverket bør utvikle seg. Fotballen er basert på følgende prinsipper:

• Mål scores ved kraft og presisjon.
• Ingen spillere er med i alle faser av spillet
• Målvakt
• Ineffektiv spilletid
• Ingen tidsavklarte faser, åpent spill. Dog må innkast og avspark tas med innenfor «rimelig» tid basert på subjektiv vurdering av dommeren.
• Dommerkort som noterer mål, kort (gult og rødt) og innbytter
• Spillere kan utvises, spillet går videre med en spiller mindre på banen

Vi er nå i en fase hvor «gamle tanker» møter «de nye» innenfor norsk basketball. Dette har endt med interne stridigheter om eksempelvis hvordan landslagsprogrammet bør være, om vi skal ha strukturelle spilleregler, U18-diskusjonen høsten 2014 ++. Rett eller urett, jeg skal ikke fronte noen meninger om dette annet enn at prosessen virker å ha pågått på litt for mange nivåer til samme tid og at det har forekommet urent trav i denne sammenhengen.

Norsk basket MÅ fornye seg. Dette er ikke et valg og det er en del av basketballens grunnleggende struktur.

1)

Basketball er den ENESTE av verdensidrettene som er vitenskapelig. Idretten er konstruert for å være i stadig utvikling. Nye regler, spesifiseringer, nye taktikker og ideer.

Motstanden mot endring i idretten vår bygger på et ønske om at basketball skal være som håndball. Dette har jeg hørt uttalt som en kritikk mot NBBF: Hvorfor skal alt være så «komplisert», og hvorfor kan vi ikke bare være som håndball? Samme regler alltid, én form for sko, mindre teknikk og taktikk i spillet, mindre fremmedord, si ting på norsk og ikke amerikanisere spillet og språket etc. Riktignok fremstilles ikke alle disse argumentene sammen. Men; er det noen som kjenner seg igjen i disse argumentene?

Det vi glemmer når man hører slike argumenter, er at basketball er suverén alle idretter nettopp på bakgrunn av prinsippet om styrt utvikling og evig forbedring. Ønsker man et raskere og mer actionpreget spill, ja da endrer vi fra 30 til 24 sekunder. Ønsker vi ytterligere å sette pris på teknikktrening, ja da flytter vi trepoengslinjen. Ønsker vi å legge mer vekt på teknikk og fotarbeid, ja da presiserer vi regler om hand-checking. Vil vi ha vekk skuespill, ja da endrer vi til «direkte teknisk» med «flopping».

Basketball er unik i så måte. Og dette er fundamentert på selve grunnprinsippene i idretten.

Derfor er det grunnleggende avvik fra basketballens natur å være mot alle endringer og nyskapninger.

2)

Nordmenn er kjent som konservative i sin tilnærming til idrett. Ifølge en uttalelse i FIS er det en saying på at dersom nordmennene er imot det, ja da blir det en suksess. Skøyting innen langrennssporten er et godt eksempel. Kanskje det er på grunn av vår konservative tilnærming at ting er blitt som det er blitt med basketball i Norge. Ting skal være som det var før, bare litt bedre.

3)

NBBF er en del av NIF, NIF har noen sentrale elementer som er vedtatt. Bl.a. Trenerløypen. Å sertifisere trenere og utvikle en ny trenerløype er ikke et valg, men derimot et krav. At andre forbund med betydelig større ressurser er kommet litt lenger enn basket må vi akseptere. Men NBBF er kommet langt, og vi har én ansvarlig i NBBFs administrasjon. Trener 2-kurset er kommet i gang, Trener 3 er pågående, modulene og modellene for Trener 0 og Trener 1 er underveis. Pensumplaner er stort sett klare.

Alt ligger til rette for at norsk basketball også skal hoppe på den internasjonale bølgen som driver basketball fremover. Men det er viktig å ikke falle for fristelsen til å finne kjappe og enkle svar på basketsportens utvikling – basert på håndballsporten. Basketsporten er unik, og strukturene må forbli inntakte. Men det er mye spennende som kan gjøres med sporten vår, uten at vi skal fjerne oss fra det som er unikt og verdifullt. Det enkle er i denne sammenheng ikke det beste.

Vær også på vakt mot de aller mest konservative i norsk basketsport. De hindrer en viktig utvikling!