Vi trenger en levende arena for debatt!

NBBF har flere ulike arenaer og institusjoner. Av disse er det svært ulikt hvor mye og hva vi diskuterer åpent. Vi har i siste året vært gjennom noen runder med U18 landslag, basketleire, trenerløype etc. En av aktørene som er aktiv innenfor norsk basket er Basketskolen.no, en viktig institusjon i norsk basketsport, og en aktør som får svært solid «backup» av Pål Bergs Pauliord. De har holdt på siden 1980, og har fått en viktig plass i manges hjerter. Men for tiden skjer det noe i norsk basketsport. Tidligere arenaer og sannheter blir utfordret, flere klubber kommer med alternative tilbud, og bl.a. Basketskolens «bauta-stempel» slår sprekker. Men hvor pågår diskusjonen om dette?

La meg skynde meg å legge til at dette IKKE er et angrep på institusjonen Basketskolen. Det er heller ikke et angrep på NBBF eller bloggen Pauli ord. Men det kommer en del påstander og hentydninger som jeg ikke kan la stå uimotsagt. Jeg påberoper meg posisjonen til å stå som en noenlunde motvekt mot noe av det som påstås.

Det kan være vanskelig å skrive dette uten at det av enkelte oppfattes som feil. Dette er delvis på grunn av tonen bl.a. på Pauli ord gjør det vanskelig å fremsette et motstridende syn. La meg ta et eksempel: I Pål Bergs Pauli ord kunne vi i høst lese følgende om «U18-landslags-striden» i bloggen «Det Norske Hus»: «I varierende grad har vi alle latt oss hisse opp over det faktum at U18-landslagene ikke skal få delta i EM kommende sommer. Jeg tror det er opplest og vedtatt at det er ufornuftig, uklokt, umusikalsk og unødvendig.» Hvem våger å argumentere mot en mening som presenteres på denne måten?

Jeg hisset meg ikke opp i den ene eller andre retningen.

Jeg kan finne gode argumenter for å delta i U18 EM og jeg kan finne gode argumenter for å ikke delta i U18 EM, men dersom det er opplest og vedtatt at dette er ufornuftig, uklokt, umusikalsk og unødvendig. Da trenger jeg strengt tatt ikke si noe.

Pål Berg er en fantastisk god retoriker. Han bruker argumenter, resonnementer og formuleringer som det er vanskelig å være imot. Derfor har Pål Berg gjennom bloggen sin fått mye reell makt i norsk basket. Det blir vanskelig å ha en mening som er ulik hans. Vi så det samme på Facebookgruppen «Norsk Basket» i høst. De som tok NBBFs argumenter i forsvar, ble sablet ned i klare ordelag. Resultatet ble at vi aldri fikk noen debatt, men derimot en oppglødd menighet der «alle» var uenige i NBBFs beslutning. Ønsket du å ta NBBF i forsvar, så ville den personlige belastningen bli for stor. Hvem ønsket å stikke hode fram – for deretter å få det kappet av? Det hele fikk jo et interessant utfall etter at en anonym person (Charles Jansen) tok bladet fra munnen og ga det antatte mindretallet en stemme. Deretter var det diskusjonen rundt hvem dette er som fikk fokus, mer enn selve sakens kjerne. For å være helt ærlig er det for meg uvesentlig og uinteressant hvem Charles Jansen er, men diskusjonen, argumentasjonen og bortfallet av en god arena for respektfull meningsutveksling var interessant.

Det er etter mitt syn bloggen Pauli ord som tradisjonelt har vært den viktigste premissgiveren for meningsdannelsen i norsk basket. Slik bør det ikke være. For første gang arrangerte NBBF Det Store Klubbledermøtet (DSK) i januar, og her ble mange aktuelle og viktige temaer drøftet. Styrken til dette arrangementet var at alle klubbene i Norge var invitert til å delta. Slike organiserte arenaer for gjensidig informasjonsutveksling og debatt har vært mangelvare i norsk basket. NBBFs Merkevareutvalg har foreslått flere arenaer for meningsutveksling og samarbeid i organisasjonen. Jeg er derfor optimistisk for framtiden. Vi trenger åpen og fri meningsutveksling – og ikke korridorledelse. Det er derfor synd at enkelte ressurspersoner signaliserer såpass mye frustrasjon at de trekker seg fra videre samarbeid med NBBF. Med all respekt til de som trekker seg fra verv for ulike årsaker; jeg tror dette er en dårlig strategi for alle oss som elsker basketsporten dersom målet er å bygge noe for fremtiden.